Luke 3

Mange har fått det for seg at fylkeskommunal forvaltning og politikk er dølle greier, en antagelse som på det sterkeste kan dementeres. Det er nemlig mye nyttig å lære gjennom å lese sakspapirer, for eksempel at Hvalerskøyta er Østfolds kanskje mest kjente båttype, eller hva som er forskjellen på snekke og sjekte. Med på kjøpet kan man få generelle betraktninger om kulturpolitikk, -historie og -arv. Og spørsmålet i dagens luke er knyttet til nettopp dette emnet:

Hva er den faglig utredete begrunnelsen for at det er så stor mangel på østlandsbåter sammenlignet med vest- og nordnorske?

Svaret sender du som kommentar på denne sida innen klokka 23.59. Fasiten kommer rett etterpå, og ditt svar blir ikke synlig for andre før over midnatt.

Rett svar innen én time (13.10) gir laget tre poeng, rett svar innen midnatt gir to poeng. Delvis rett svar kan gi ett.

30 tanker om “Luke 3

  1. Skeletor er fascinert over sprik i tema så langt i quizen. Men vi gir alt, uansett!

    Viken Fartøyvernsenter har utført et mulighetsstudie for et fjerde nasjonalt fartøyvernsenter på Østlandet. Den faglige utredningen er utført på oppdrag av Østfold
    fylkeskommune etter anbefaling fra fylkesrådmann Anne
    Skau. I utredningen står dette:

    «Mangel på østnorske småbåter er et problem. På grunn av skikken med å sette båtene i naust, er det bevart langt flere båter i Vest- og Nord-Norge enn øst for Lindesnes.»

  2. Siden østlandsbåtene gjerne lå på vannet hele året kunne de gjøre dem ekstra solide. Vestlandsbåtene er bygget for lett å kunne dras på land etter endt ærend eller over eider. I en østlandsbåt kan det være mye eik, et hardt og bestandig materiale som ofte foretrekkes om det er tilgjengelig.

  3. I mulighetsstudien for etablering av et fartøyvernsenter i Viken kan vi lære at snekke og sjekte er det samme på hhv. Øst- og Sørlandet, og at «Mangel på østnorske småbåter er et problem. På grunn av skikken med å sette båtene i naust, er det bevart langt flere båter i Vest- og Nord-Norge enn øst for Lindesnes.»

    Sprettballklubbens Viken-avdeling er forøvrig bare sånn passe fornøyd med å logge seg inn i jobbarkivet på en lørdag, men hva gjør man ikke for tre poeng.

  4. Slack Advent svarer:

    ENDELIG skal min kompetanse på å finne frem i fylkeskommunale sakspapirer, for ikke å snakke om forståelse av at det her dreier seg om sakspapirer til sak om fartøyvern, komme til nytte!

    Fasit finner vi i mulighetsstudie for fartøyvernsenter i Viken fylkeskommune:

    Tradisjonen med å bruke naust har ikke stått så sterkt øst for Lindesnes. Dermed er færre østlandsbåter bevart sammenlignet med Vestlandet og nord-norge.

  5. Dette kommer rett og slett av at man i Nord- og Vest-Norge har en skikk for å sette båtene i naust. Dette er ikke en skikk på Østlandet (øst for Lindesnes) og båtene her er dermed ikke bevart i like stor grad.

  6. Folk på østlandet lærte smått og senn at det var lurt å sette fremkomstmiddelet i garasjen. Men i riktig gamle dager så var det andre landsdeler enn den østnorske som benyttet den smarte løsningen naust for å oppbevare båtene. Så den faglig utredete årsaken til at det er bevart så få østnorske båter, er mangelen på naust.

  7. Rideklubben tok på seg redningsvest og la ut på svøm og endte opp hos Viken Fartøyvernsenter og har lest seg gjennom en faglig utredning om ting vi egentlig ikke er så keene på å faktisk ha kunnskap om.
    Uansett, vi avleverer svar og fortsetter lørdagen i fred og ro!

    Små åpne båter;
    Et av de anbefalte vernetiltakene i Nasjonal verneplan forfartøy 2010 – 2017 er at små tradisjonsbåter integreres ifartøyvernforvaltningen. Med små åpne båter menes småtradisjonsbåter, mindre fiskesjarker, fembøringer og størretradisjonsbåter uten dekk. Museene har siden siste del av1800-tallet samlet på små åpne bruksbåter, slik at det nå er1000-1500 slike tradisjonelle båter lagret ved museene rundtom i landet. Et museum som eier fartøy har selv ansvar foregne fartøy. Ansvaret er forankret i ICOMs museumsetiskeregelverk og kulturdepartementets årlige tildelingsbrev.

    Sammenlignet med Vest og Nord-Norge er det bevart få gamle østlandsbåter. Årsaken til dette er at skikken med å bruke naust ikke har stått så sterkt, øst for Lindesnes.

    Have a good one!

  8. Quiztus må ut med bikkja, så svarer kort:
    Skikken med bruk av naust har ikke stått så sterkt her på østlandet.

  9. The Gangstashitters:
    Sammenlignet med Vest- og Nord-Norge er det bevart få gamle østlandsbåter. Mangel på småbåter på Østlandet er et problem. Årsaken til dette er at skikken med å bruke naust ikke har stått så sterkt øst for Lindesnes. Det har blitt bevart langt flere båter på Vest- og Nord-Norge på grunn av bruk av naust.

  10. Østlandsbåtene var klinkbygde, gode seilere, men tunge og ikke lette å manøvrere. På 1830-tallet kom Listerbåten som kombinerte de beste egenskapene fra Østlandsbåtene (gode seilere) og hardangerbåten (lettrodd). Dette var en stor fordel i sildefisket som tok seg opp på 1800-tallet, og som også flyttet seg nordover norskekysten i løpet av 1800-tallet. Etter hvert som fisket flyttet seg nordover ble ofte listringen tatt i bruk der og ga også inspirasjon til nye båttyper på vestlandet og lenger nord.

  11. Etter å ha tatt en titt i offentlige dokumenter kom vi fram til en fra Viken Fartøyvernsenter. Der fikk vi vite at grunnet manglende bruk av naust i Østfold finnes det svært få båter som er godt bevart. Dette er noe man gjorde i Nord Norge og på Vestlandet.

  12. Etter å ha tatt en titt i offentlige dokumenter kom vi fram til en fra Viken Fartøyvernsenter. Der fikk vi vite at grunnet manglende bruk av naust på ØSTLANDET** (redigert før tiden, si) finnes det svært få båter som er godt bevart. Dette er noe man gjorde i Nord Norge og på Vestlandet

  13. Østlandsbåtene var klinkbygde, gode seilere, men tunge og ikke lette å manøvrere. På 1830-tallet kom Listerbåten som kombinerte de beste egenskapene fra Østlandsbåtene (gode seilere) og hardangerbåten (lettrodd). Dette var en stor fordel i sildefisket som tok seg opp på 1800-tallet, og som også flyttet seg nordover norskekysten i løpet av 1800-tallet. Etter hvert som fisket flyttet seg nordover ble ofte listringen tatt i bruk der og ga også inspirasjon til nye båttyper på vestlandet og lenger nord. Og lasteevnen var også bede – nok en fordel i sildefisket!

  14. Mangel på østnorske småbåter er et problem. På grunn av skikken med å sette båtene i naust, er det bevart lang flere båter i vest- og nord-Norge enn øst for Lindesnes

  15. Familien Hverdagsen mener: Mens de i nord og vest har satt sine båter i naust, er vi i øst noen naut og latt båtene råtne ute.

  16. Mangel på østnorske småbåter er et problem. På grunn
    av skikken med å sette båtene i naust, er det bevart langt
    flere båter i Vest- og Nord-Norge enn øst for Lindesnes.

  17. Grunnen til at det er stor mangel på østlandsbåter sammenlignet med vest- og nordnorske er at skikken med å sette båter i naust ikke er benyttet i like stor grad og derfor er det færre båter som er bevart.

  18. Skikken med å oppbevare båter i naust, mangler til en viss grad på østlandet, noe som fører til at færre båter er blitt bevart.

  19. Ifølge Viken fartøyvernsenter, som vi må anta sitter på fagkunnskapen, er årsaken at skikken med å bruke naust ikke har stått så sterkt øst for Lindesnes.

  20. Farfars:
    Takk til Viken Fartøyvernsenter og deres 34 siders mulighetsstudie for et fjerde nasjonalt fartøyvernsenter på Østlandet. Takket være dem, har vi hostet opp følgende svar etter meget (u)interessant lesning:

    Manglende/mindre bruk av naust.

    «Sammenlignet med Vest og Nord-Norge er det bevart få gamle østlandsbåter. Årsaken til dette er at skikken med å bruke naust ikke har stått så sterkt, øst for Lindesnes.»

  21. Vi tror at årsaken til at det er bevart færre østlandsbåter enn vest- og nordlandsbåter er at skikken med å bruke naust for oppbevaring ikke har stått så sterkt øst for Lindesnes.

  22. Hvorfor, spør du. Vi skal si deg hvorfor. Fordi vi ikke har tatt godt nok vare på båtene her. skikken med å sette båtene i naust har bidratt til bevaring av langt flere båter i Vest- og Nord-Norge enn øst for Lindesnes. Tullete spørsmål synes vi.

  23. Etter hvert som «sørafiskerne» fulgte etter silda nordover på Vestlandet med «listringen», ble den ofte tatt i bruk der og gav også inspirasjon til nye båttyper – og til endring av de tradisjonelle – både på Nord-Vestlandet og lenger nordpå.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s