Denne helga synes jeg vi skal ta oss en tur ut i naturen, eller fortidens sådan, er det muligens rettere å si. Krabaten vi skal fram til er nemlig ikke lenger blant oss, og det har den ikke vært på mange, mange, mange tiår, ikke minst takket være heltemodig innsats fra nordboere. Men man må kanskje takke seg sjøl (og evolusjonen), om man har stilt seg i en posisjon der man har både ettertraktede fjær og store, næringsrike egg som i tillegg blir samlerobjekter – og man ikke engang kan fly! Det gikk lenge den veien høna sparker for denne arten, og fyren som tok rotta på det siste paret sørget først for å tråkke i stykker parets egg, før han senere lot seg intervjue om den dramatiske hendelsen : «Jeg tok den etter nakken og den flakset med vingene. Den lagde ingen lyd. Jeg kvalte den.» Vi gratulerer!

Hvilken art var det denne hedersfyren så effektivt skrev inn i ornitologiens historiebok?

Svaret sender du som kommentar på denne sida innen søndag klokka 23.59. Fasiten kommer rett etterpå, og ditt svar blir ikke synlig for andre før over midnatt.

Lykke til, og god helg!