Det er valgår, og en del lag var inne på temaet allerede i luke 1. Så hvorfor ikke ta for oss litt kuriosa rundt dette temaet. Nesten hvem som helst kan jo stille til valg – og ikke nok med det, det viser seg at nesten hvem som helst kan bli valgt inn! Et krav er imidlertid at man må kunne stable på beina noen navn på en liste, og levere inn denne innen en frist.
Men hva skjer dersom man oppfyller minimumskravet for denne lista, kumulerer to personer og gjør det langt bedre enn forventet i selve valget, og kommer inn med 14 mandater, hvem er det da som blir valgt?
Svaret sender du som kommentar nederst på denne sida innen klokka 23.59. Fasiten kommer rett over midnatt, og ditt svar blir ikke synlig for andre før dette. Reglene er som vanlig: Rett svar innen en time (klokka 13:00) gir laget tre poeng, rett svar innen midnatt gir to poeng. Delvis rett svar kan gi ett.
Og naturligvis: Alle hjelpemidler er tillatt!
QUIZAKSEN.NO 
Har en liste fått flere representantplasser enn den har valgbare kandidater, fordeles de overskytende representantplassene på de øvrige lister i henhold til et gitt regelverk enten det er kommune eller fylkesvalg
Familien Hverdagsen mener jo at hvis noe slikt skulle skje, så burde de sju resterende plassene trekkes blant folk som er enige med oss i mest mulig. Dessverre er det ikke slik det er.
Familiens svar blir derfor:
Vi må begynne med valglovens §6-2 (2) som slår fast at alle lister til kommunevalg må ha minst sju kandidater. Dermed er det slått fast at minimumskravet er sju, og at partiet, uavhengig av antall kumulerte får inn sju representanter.
I og med at partiet har fått 14 representanter, skal de resterende sju fordeles mellom de øvrige listene (Valglovens §11-12 (4)) etter St.Lagues modifiserte metode.
St.Lagues modifiserte metode står beskrevet i valglovens §11-4 (3), og innebærer at hver listes stemmetall divideres med 1,4-3-5-7 osv. Hvert stemmetall skal divideres så mange ganger som det er nødvendig for å finne det antall mandater listen skal ha. Det første mandatet tilfaller den listen som har den største kvotienten. Det andre mandatet tilfaller den listen som har den nest største kvotienten osv.
Det må legges til at Familien Hverdagsen aldri har hørt om at dette har hendt, derimot vet vi om ei SV-liste i en trødelagskommune som fikk fem stemmer, til tross for sju kandidater på lista…
Sprettballklubben har på nytt gravd opp si juridiske avdeling, som elles i advent ligg i uvigsla jord og ventar på betre tider. Juristane har fått sin dose blod og jomfruer, og etter konferanse voterer dei alle som førstvoterande:
Til kommunestyre- og fylkestingsval må det stå minst sju namn på lista, jf. vallova § 6-2 (2). I ein situasjon der den lista får inn fjorten mandat vil lista berre få inn dei sju som står der. Dei siste sju mandata blir fordelte mellom dei andre listene som stilte til val, jf. vallova §§ 11-10 (4) og 11-12 (4). Fordelinga skjer forøvrig etter «St. Laguës modifiserte metode», som nysgjerrige varulvar og andre ikkje-juristar kan få forklart i vallova § 11-4 (3).
Ved stortingsval er minstekravet at kvar liste har like mange kandidatar som det er mandat i krinsen, jf. vallova § 6-2 (1). Sprettballklubben legg difor til grunn at problemstillinga berre er relevant ved kommunestyre- og fylkestingsval.
Minimumskravet til å stilla Stortingsval-liste er at ein kan fylla opp alle mandata i distriktet der ein stiller liste, så i eit slikt tilfelle ville alle 14 kome inn. I så fall er denne lista for Rogaland, Hordaland, Akershus eller Oslo.
For kommune- og fylkestingsval er minimumskravet sju kandidatar. Overskytande mandat vert fordelte etterl St. Laguës modifiserte metode til dei øvrige listene.
Det vert altså dei sju kandidatane på lista som vert valde, og sju kandidatar frå andre lister.
Om vi nå forstår valgloven rett tolker vi det som at listen består av minsteantallet som er 7 kandidater, pluss 2 kumulerte så er det da ytterligere 5 mandater som skal fylles. Disse blir fordelt mellom de andre listene som stiller etter St. Laguës modifiserte metode.
Vi antar vi ikke skal til England, selv om Cameron er del av svaret i luke 1. Og slik vi forstår den norske valgloven, er dette bare relevant for kommune- og fylkestingsvalg. Dersom lista kun har minimumskravet, dvs 7 kandidater, kommer alle disse inn, hvis de er valgbare. Overskytende antall mandater fordeles mellom de øvrige listene etter st. Laguës metode.
Leskur Leikekarar har tidligere fundert på å stille liste i vår lokale kommune eller fylke, siden det er der det var valgår *i* *år*. Vi sjekket valgloven §6-2 hvor 2. punkt sier:
> 2) Ved fylkestingsvalg og kommunestyrevalg skal listeforslaget være utfylt i rekkefølge med minimum sju kandidater. Forslaget kan maksimalt inneholde et antall kandidatnavn som tilsvarer det antall representanter som skal velges til fylkestinget eller kommunestyret, med et tillegg av inntil seks andre navn.
Så minimumslisten er syv kandidater, og da er det naturlig at populære leikekarar får valgt inn 14 mandater i disse #metoo tider. I dette tilfelle blir selvsagt alle våre syv kandidater valgt inn. Men hva med de syv resterende mandatene?
Hvis det var et fylkestingsvalg kommer §11-10 inn med 4. punkt:
> (4) Dersom en valgliste får flere mandater enn det er valgbare kandidater på listen, fordeles det overskytende antall mandater mellom de øvrige listene i henhold til regelen i første ledd.
Så da mister vi de ekstra syv mandatene til andre gyldige lister. Hvis det var kommunestyrevalg kommer §11-12 punkt 4 inn med likelydende:
> (4) Dersom en valgliste får flere mandater enn det er valgbare kandidater på listen, fordeles det overskytende antall mandater mellom de øvrige listene i henhold til regelen i første ledd.
Så da mister vi også de ekstra syv mandatene, men da kan de andre listene godte seg med dem. Hvilken kumulering (eller mer korrekt «stemmetillegg») vi har internt på vår liste spiller ingen rolle siden vi langt overskyter minimumslisten som er syv mandater. Det spiller heller ingen rolle hvilken kumulering velgerne gjør på *vår* liste.
Hvis det derimot tenkes på stortingsvalg er minimumslisten lik antall mandater for det fylket/distriktet som kan velges inn og er således variabelt xi forhold til flyket/distriktet. Hvis fylket skulle ha 12 eller 13 representanter må vi ha tilsvarende kandidater, og hvis vi skulle være superpopulære og *teoretisk* få 14 representanter via utjevningsmandater (eller deus ex machina) er valgloven uklar hva som skjer med overflødige kandidater vi skulle hatt. Utregningen selv ved ~100% av stemmene ville derimot ikke gi utjevningsmandater så det blir en meningsløs øvelse å gjette uansett.
I forhold til kvissens forkjærlighet og selvidentifisering som svensk så er jo det mulig spørsmålet egentlig gjelder Sverige. Men for å være helt ærlig så gidder vi ganske enkelt ikke stille til valg i Sverige, og derfor gidder vi heller ikke sjekke lover og regler der. Ad utenlandske valg får det være nok at vi sikret BoJo en knusende seier denne uken.
Godt jobbet Leikekarar! Get Breakfast Done!
De to forhåndskumulerte + de 12 med flest personstemmer (kryss + slengere fra andre lister).
Minimumskravet til valgliste i kommune- og fylkestingsvalg er sju kandidater. Skulle man komme inn med flere mandater enn sine valgbare kandidater, vil de andre listene tildeles overskytende mandater. Dette gjøres etter St. Laguës modifiserte metode.
Amen fra Jesus Quiztus.
Quizluncherne tar utgangspunkt i reglene for kommune- og fylkestingsvalg og mener at dagens svar er at dersom en valgliste får flere mandater enn det er valgbare kandidater på lista (etter rekkefølge, kumuleringer og personstemmer), fordeles det overskytende antall mandater mellom de øvrige listene. Minimumstallet for å stille kandidatliste til valgliste er for øvrig 7.
Man må ha minimum syv personer på lista for å kunne stille til valg. Siden det her er snakk om minimumskrav, blir de syv på lista valgt.
En kommunestyreliste består av minst 7 personer. Dersom et parti kommer inn med 14 personer , fordeles de resterende mandatene på de resterende listene i valget etter §11.13 4) Dersom en valgliste får flere mandater enn det er valgbare kandidater på listen, fordeles det overskytende antall mandater mellom de øvrige listene i henhold til regelen i første ledd, og §11.13 (1) Valgstyret skal foreta valgoppgjør ved kommunestyrevalg. Listestemmetallet skal legges til grunn for mandatfordelingen som skjer i henhold til St. Laguës modifiserte metode etter § 11-4.
Da er det de syv som er minimumskravet som velges, mens resten av mandatene fordeles. Svaret er altså 7. Eller Se7en, hvis det er FrPere.
Dersom en valgliste får flere mandater enn det er valgbare kandidater på listen, fordeles det overskytende antall mandater mellom de øvrige listene i henhold til regelen i første ledd.
Fylkesvalgstyret skal foreta valgoppgjør ved fylkestingsvalg. Mandatfordelingen skjer i henhold til St. Laguës modifiserte metode etter § 11-4
Da får de andre partiene de resterende syv, vel?
Enten står det flere personer på lista (hvis det er et lurespørsmål) eller så er det sånn at: Dersom en valgliste får flere mandater enn det er valgbare kandidater på listen, fordeles det overskytende antall mandater mellom de øvrige listene basert på hvem som var nest nærmest å vinne et mandat. Altså ved å bruke delingstall(kvotienter).
Som på fint heter St. Lagües modifiserte metode.
De som er kumulert fra før blir valgt sammen med de som får flest kumuleringer.
De 14 første på lista inkl de med flest personstemmer etter kummuleringen
Dersom en valgliste får flere mandater enn det er valgbare kandidater på listen, fordeles det overskytende antall mandater mellom de øvrige listene i henhold til regelen i første ledd av valgloven §11-12.